Grått og trist. Assosiasjoner til gamle DDR. Nå er det 20 år siden menneskene som hadde levd bak muren, ble gjenforent med BRD. Historien ville det slik at Tyskland ble delt i to, men det kom aldri til skilsmisse, bare en evinnelig separasjon, der partene gikk hver sin vei. I dag er de ett igjen, selv om 40 prosent av dagens østdyskere føler seg som annenrangs borgere.
Jeg ville ha grøsset med tanke på gråheten, men også kjent et stikk av skrekkblandet fryd, hvis jeg som 12-åring hadde blitt fortalt at om 15 år bor du i Øst-Tyskland. I dag folkeregistrerte jeg meg her. På Einwohnermeldeamt, midt mellom kroneksempler på såkalt plattenbau, østtyskernes effektive og billige byggeteknikk blottet for estetikk.
Der var nokså grått, men ikke trist. Noen steinkast unna ligger rådhusplassen omringet av restaurert middelalderarv, fire kilometer østover ligger havet. Det var dit jeg gikk på lørdag. For å puste, for å slutte å gråte og begynne å nyte. Det hjalp.
4 km fra Greifswald sentrum åpenbarer havet seg for deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar