tirsdag 5. oktober 2010

Livet på luftmadrass

Det begynte for seks dager siden. Livet på luftmadrass. Jeg håpet det skulle ta slutt på mandag og brukte fem-ti morgenminutter på å presse luft ut av plastikken, før jeg rullet den sammen og la den under senga. Sammen med den gule pumpa. Vi hadde allerede opplevd mye sammen. Vi hadde gått fra Bislett til Nationalteateret og reist videre til Gardermoen, for derfra å fly til Berlin, gå på kafé og videre ta plass på toget til Greifswald.

Vel framme viste det seg at madrassen hadde blitt skadet på reisen. Heldigvis tilbød en snill, ny samboer seg å plastre den, og jeg kunne ta plass mellom blå plast og en gardin og et nylonteppe. Slik forløp de neste nettene. Men etterhvert begynte madrassen å gå lei. Den begynte å lekke - uvisst fra hvor (ja, jeg kan legge den i badekaret å sjekke. Men det gjør jeg ikke). Om ikke annet sørger lekkasjen for å holde leggmusklene mine i sving med en nå rutinepreget pumpesession ved midnattstid.

Tilbake til mandagen. Mamma og pappa var på plass, med lampene, bøkene, skjørtene og trusene mine. Lykke. Vi skulle på madrasshopping. Hvor mye ville jeg betale? 1200 euro for en som reagerer på kroppsvarme og føyer seg slikemykt etter legemet? 500 euro for en som det ikke er noe spesielt å si om? Eller 279 for det billig alternativ? Det siste takk, med 20 prosent rabatt - litt uvisst av hvilken grunn. Men det koster å velge billig. Ikke penger, men ekstranetter på lekkende luftmadrass, nå kledd med laken og med dyne oppå.

Etterfølgeren kommer på torsdag. Tilkjørt kl. 16 for 16 euro. Det blir en himmelsk natt. Er madrassen god, vil kanskje noen spørre. Uansett uendelig mye bedre enn luftlekkasje og sengebunnsmak i ryggen, svarer jeg. Og hva er vel bedre enn å ha en mamma og en pappa som er minst like glade som meg for at liggeunderlaget skal bli bedre? De er heltene i mitt liv. Det gikk opp for meg da jeg tok farvel med dem i dag. De kjører til Tyskland med flyttelass og sier ganske enkelt "det skulle bare mangle, jenta mi".

   Heltene i mitt liv - utenfor det de har utpekt som sitt stamhotell i gata mi



1 kommentar:

  1. Hei Maria! Så fint å lese om det nye livet - i ØSTTYSKLAND! Tjo hei! Og i dag kommer vel ny madrass, håper det blir bra!

    Vet ikke hvor mye jeg kommer til å mammablogge, men hvis du vil, kan du jo gløtte på blogspotten som jeg allerede har. Jeg hater mammablogger, men kjenner jeg meg sjøl rett, kommer jeg til å følge oppfordringa fra deg etter hvert...

    SvarSlett