Weihnachtwonderland

Mens ostalgien herjer Tyskland, er jeg rammet av norskalgi. Det til tross for at tysk jul er nydelig, prydelig. For mens de på Nytt på nytt flesker seg med ribbetull, skal halve Facebook på julebord. Jeg skulle ønske jeg også skulle på slik en fuktige festlighet og bli kjent med kolleger jeg ikke kjenner fra før, fylle kløfta med rødvin og ha vondt i hodet i morgen. Jeg har aldri opplevd at det ikke har vært moro. Likevel har ikke tyskerne tatt til seg denne norske tradisjonen. Ergo går glipp av fyllefest med professorene.

Til gjengjeld er jeg med i et juleeventyr, pakket inn i vatt. Det begynte i Berlin. Med Martin. I to dager til ende vandret vi mellom boder med falske pelsluer, glinsende julekuler og ymse brukskunst, mens marsipan, nøtter, frukter og kokoskrem kjempet om å bli dyppet i svart, brun og hvit sjokolade. Det hendte vi lot oss friste, men for det meste var det så kaldt at vi bare ville inn. Til eisbein, sauerkraut og halve ender akkopagnert av ompa opma, prost og lederhosen.

Men julemarkedene tilbyr ikke bare kitch og kos. Fart og spenning er like selvsagte ingredienser. Skal det være et lodd til glühveinen, eller kanskje en tur med radiobil? Foretrekker du spøkelseshuset, eller kan en husketur mot den kuldebitende, berlinske himmelen friste? Vi valgte heis opp i Fernsehturm, for så å driste oss til en tur med berg og dalbane. En frisk fornøyelse. Magiske minner.